Gudfaren


The Godfather USA 1972 Regi Francis Ford Coppola Manus Francis Ford Coppola og Mario Puzo (etter en roman av Mario Puzo) Foto Gordon Willis Musikk Nino Rota Med Marlon Brando (Don Vito Corleone), Al Pacino (Michael), James Caan (Sonny), Richard Castellano (Clemenza), Robert Duvall (Tom Hagen), Dianne Keaton (Kay), Sterling Hayden (McCluskey), Talia Shire (Connie), John Cazale (Fredo) 176 min 35mm norske tekster Utleie UIP
Francis Ford Coppolas episke adapsjon av Mario Puzos bestselgende roman om den mektige og kriminelle mafiafamilien Corleone, er et imponerende stykke filmarbeid. Gudfaren strekker seg over en 10-års periode, har scener fra både New York, Los Angeles, Las Vegas og Italia, benytter forskjellige visuelle og musikalske virkemidler alt ettersom tid og sted forandrer seg og introduserer en hel rekke karakterer innen og utenfor Corleone-familien. Likevel klarer Coppola på en suveren måte å holde både sammenhengen og spenningen ved like hele filmen gjennom.

Gudfaren starter ut i midten av 40-årene, der gudfaren Don Corleone (Marlon Brando) er vert for sin eneste datters bryllup. Denne begivenheten samler alle hans tre sønner: Den temperamentsfulle Sonny (James Caan), den ikke så smarte Fredo (John Cazale) og yngstemann, krigshelten Michael (Al Pacino), som ønsker å gifte seg med lærerinnen Kay (Dianne Keaton) og holde seg unna den kriminelle løpebanen. Her møter vi hele det brede typegalleriet i og utenfor Corleone-familien. Alle er italienske bortsett fra familiens advokat Tom (Robert Duvall), som er som en fjerde sønn for Don Corleone. Denne lange åpningssekvensen avslører noe av årsaken til filmens formidable suksess: Coppola bruker heller tid på å skildre sine karakterer, hvilke forbindelser som finnes og hvordan de omgås med hverandre - i stedet for å forsøke å romme alle scenene fra romangrunnlaget. Takket være glimrende rollebesetning helt ned til små roller, husker vi også de forskjellige karakterene allerede etter første møte.

Filmen tar for seg Corleonefamiliens forsøk på å reetablere seg som New Yorks mektigste mafiafamilie, og skildrer blant annet den brutaliteten som kom i kjølvannet av ønsket om eneherredømme. Der oppfølgeren Gudfaren II handler mest om hvordan Corleonefamilien og mafiaen tilpasser seg samfunnet rundt, tar første del av dette mektige eposet mest for seg de familiære anliggender. Vi følger blant annet Michaels dilemma i det hans intensjoner om å holde seg unna kriminaliteten konfronteres med lojaliteten overfor familien. Gudfaren er full av flotte replikker (Brando som mumler: "We'll make him an offer he can't refuse") og uforglemmelige scener. Mange er naturlig nok knyttet til mafiaens mange voldeligheter. Som for eksempel den allerede klassiske massakresekvensen - briljant klippet sammen - der forskjellige personer blir skutt på forskjellige locations, alt mens familiens nye mannlige tilskudd døpes.

Mens flere kritikere stilte seg avvisende til filmens mange voldsorgier (som uten tvil er noen av de mest velregisserte i filmhistorien), mente Coppola de ikke fikk med seg hans moralske budskap og mafiaen som en metafor for forfallet i det amerikanske samfunnet. Denne gangsterfilmen som skulle komme til å utkonkurrere alle gangsterfilmer, kan godt sees som en moderne tragedie om hva som skjer med familien/samfunnet når forretninger, i ordets videste forstand, går foran familebånd og følelser. Gudfaren-trilogien (med et visst unntak for siste skudd på stammen) er likevel i ettertid blitt stående både som det mest kritikerroste og kommersielt suksessfulle Coppola har foretatt seg. Det sier ikke lite, om en regissør som plasserer seg som en av moderne amerikanske films mest innflytelsesrike filmskapere.

ys


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no