![]() |
The Daytrippers |
Forestill
deg følgende dilemma: En dag du rydder i leiligheten kommer du over noe som
ligner mistenkelig på et kjærlighetsbrev – stilet til din kjære. Problemet er
bare at din kjære jobber som litterær forlegger, så du kan ikke være helt sikker
på om brevet er "ekte". Hva ville du gjort for å komme til bunns i en slik sak?
Dette er innledningen på The Daytrippers, og det er den unge Eliza som står overfor problemet. Hun klarer ikke å takle mistankene alene, og oppskjørtet kjører hun hjem til sine foreldre. Hennes viljesterke mor, hennes diplomatiske far, hennes sarkastiske og tøffe søster og dennes kjæreste, som er en pretensiøs, velmenende, romanforfatter in spe, setter seg med kaffekoppene for å analysere meningen med brevet. Moren overbeviser Eliza om at hun må dra til New York, hvor mannen hennes Louis jobber, for så å konfrontere han med brevet. Hun insisterer også på at alle skal være med.
Fem voksne, svært oppgirede personer i en trang personbil, kan det bli noe annet enn opphetet stemning? Når de kommer til Louis' kontor, viser det seg at han har tatt fri for dagen. De trenger seg inn i bilen igjen, og jakten er i gang. I løpet av bilturen blir det selvsagt avdekket mye mer mellom moren og faren, og kanskje aller mest mellom søsteren og kjæresten, enn mellom Eliza og Louis. Selve jakten er drivkraften i The Daytrippers, og veien synes viktigere enn målet, selv om slutten er overraskende nok.
Regissøren Greg Mottola debuterte med The Daytrippers, og resultatet er en meget velspilt og velskrevet film. Til tross for at historien kun dreier seg om forholdet mellom de tre parene, er den spill levende og har mye humor. Skuespillerne gjør også en kjempejobb.
Filmen ga meg den gode, humrende følelsen, og det tok sin tid før "Mona Lisa-smilet" forlot leppene mine.
coco