Danser med ulver

Danser med ulver var en av de største internasjonale kinosuksessene på begynnelsen av 90-tallet. Filmen erobret i 1991 hele 7 Oscar-statuetter: blant annet for regi, manus, foto og musikk. På tross av all hederen var det mange som mente at den tre timer lange kino-opplevelsen var i glatteste laget, selv om de færreste ville bestride at filmen også var storslått og forførende.

Danser med Ulver handler om John J. Dunbars rolleskifte fra krigshelt under borgerkrigen til å bli en bortimot fullblods indianer. Bak denne forvandlingen ligger i første omgang en uklar følelse av fremmedgjøring i forhold til det amerikanske samfunnet. I møtet med Sioux-indianerne finner han gradvis fram til et nytt eksistensielt ståsted forankret i naturen, og til slutt blir han også innlemmet i en indianerstamme. En nøkkelsekvens i denne prosessen er Dunbars vennskap med en ulv som han lærer seg å "danse" med. En kritiker har ironisk kommentert denne nøkkelepisoden med at hadde filmen vart en time lenger, så ville ikke Dunbar nøyd seg med å bli indianer, han ville fullført løpet og blitt ulv i stedet.

Danser med ulver er altså preget av en sterk naturromantikk. Den indianske samfunnsformen holdes opp som et økologisk perfekt bilde i kontrast til det amerikanske samfunnets utbytting av natur og mennesker. Det kan stilles spørsmål til denne ukritiske idealisering, særlig siden indianerne på mange måter bare fungerer som en kulisse for Dunbars egen utvikling. Men selv om Kevin Costner ikke fremstår med særlig troverdighet som naturfilosof, makter han å gi liv til den romantiske fortellingen. Særlig kommer han til sin rett som regissør i de mange action-scenene. Et bilde som blir stående igjen fra filmen er sekvensene med tusenvis av bøfler i fullt firsprang over prærien. Her fanger kameraet inn en energi og en dramatikk som kan måle seg med det beste som er gjort innen western-genren.

red