Ben Hur


Ben-Hur USA, 1959 Regi William Wyler Manus Karl Tunberg Foto Robert L. Surtees Musikk Miklos Rozsa Medv Charlton Heston, Haya Harareet, Jack Hawkins, Stephen Boyd 217 min, 35mm, farger, norske tekster Utleie DNFI
På slutten av 50-tallet fikk Hollywood det for seg at publikum ville ha episke filmer om historiske figurer. Det ville de også, iallefall helt fram til Cleopatra i 1963. Cleopatra er fortsatt den filmen som har tapt mest penger hvis vi regner om til 95-kroner. Men før den tid konsumerte publikum timesvis av film om slaven Spartacus (Spartacus), om Moses og de ti bud (De Ti Bud), om keiser Nero (Quo Vadis) og altså, om Juda Ben-Hur. Dette var i og for seg ikke nytt, Cecil B. de Mille og D.W. Griffith hadde laget stoooore filmer før dette, men nå kom de attpåtil i stoooore format: cinemascope og technicolor osv.

Som i alle de nevnte filmene er handlingen i Ben-Hur lagt til tiden rundt år 0. Juda Ben-Hur (som når sant skal sies, faktisk ikke er en historisk person) er en rik jødisk mann som i barndommen var bestevenn med en romersk gutt, Messala. Etter noen år i det romerske militærvesen, vender Messala tilbake til Jerusalem, men nå som en av de ledende romerske militære. Det viser seg raskt at de to barndomsvennene i voksen alder har motstridende interesser. Pga en fille-episode - og en god porsjon macho-stolthet - blir de bitre fiender, og Messala sender Ben-Hur på et galeiskip for å dø. Men Ben-Hur sverger hevn.....

Denne Ben-Hur-versjonen er en nyinnspilling av stumfilmen med samme navn fra 1925. Jevnt over mener man at 59-utgaven ikke klarer å komme opp mot stumfilmeposet. Men det forhindret ikke at den ble smykket med ikke mindre enn 11 Oscars, bl.a for beste film. 25-versjonen var faktisk av de første filmene som eksperimenterte med farger. Den spektakulære stridsvogn-scenen er regissert av Andrew Morton.

Red.


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no