Historien har sitt opphav i virkeligheten, i noe som inntraff Bunuels produsent Serge Silberman. En tirsdag bød han hjem noen venner til middag, men glemte å fortelle det til sin kone. Han hadde også glemt at han hadde takket ja til en middag borte samme tirsdag. Gjestene ankommer ved nitiden, med favnen full av blomster. Silberman selv var ikke hjemme, og hans kone som var på vei til å legge seg, åpner uvitende om alt dette døren kun ikledd sin morgenkåpe. Dette ble den første scenen i Borgerskapets diskrete sjarm.
Filmen høstet stor suksess da den kom, og ble belønnet med Oscar for beste utenlandske film i 1972. Bunuel og medmanusforfatter Jean-Claude Carrière tar oss med på en hverdags-surrealistisk reise inn i den borgerlige kulturens underbevissthet. Det har blitt en svart komedie hvor dobbeltmoralen er allestedsnærværende. Borgerskapets diskrete sjarm flommer over av fantasifulle og infame innfall der de rike og mektige får gjennomgå.
Handlingen i filmen kretser omkring et middagsselskap som aldri blir avsluttet. Det blir stadig avbrutt av deltakernes underbevissthet i form av uvelkomne fredsforstyrrelser som samvittighet, drifter, komplekser, vaner, fordommer og drømmer. Bunuel var freudianer, marxist og surrealist - og arbeidet med denne tematikken i alle sine filmer. Den uavsluttede rekken av middager symboliserer for Bunuel at måltidene for borgerskapet er et rituale, ikke en tilfredsstillelse av primære behov. Dette kommer blant annet fram ved at middagsgjestene knapt får i seg en eneste matbit gjennom hele filmen.
Få eller ingen har som den spanske filmkunstneren Luis Bunuel klart å formidle surrealismens tanker og idéer ut til et stort publikum. Både gjennom krasse kunstneriske eksperiment, og ved hjelp av humor og satire. Bunuels surrealistiske perspektiv kom til uttrykk gjennom en filmatisk realisme, og mange av hans tidligere filmer er preget av en viss "tørrhet", noe som også hadde budsjettmessige årsaker. Bunuel måtte forøvrig være en produsents ideal, i det han arbeidet raskt, effektivt og rimelig. Borgerskapets diskrete sjarm er utformet som en kinesisk eske av drømmer, og vi vet aldri helt hva som er drøm og hva som er virkelighet, selv om handlingen i det ytre fortoner seg virkelig nok. Men drømmer kan være svært så virkelige, helt til vi våkner...
Red.