Manndomsprøven

The Graduate USA, 1967 Regi Mike Nichols Manus Mike Nichols, Buck Henry og Calder Willingham (etter Charles Webbs roman) Foto Musikk Simon & Garfunkel Medv Dustin Hoffman, Anne Bancroft, Katharine Ross 105 min, 35mm cinemascope Utleie DNFI

Dette var filmen alle amerikanske college-studenter skulle se i 1967. Moteriktig og kalkulert ble Manndomsprøven ved hjelp av Simon & Garfunkels soundtrack en av 60-tallets store hits. Den hadde et provoserende og pirrende seksuelt tema, en fornyende bruk av populær samtidsmusikk og ikke minst en hovedrolleinnehaver, Ben (Dustin Hoffmans første store rolle), hvis problemer alle kunne forholde seg til. Regissør Mike Nichols har også sammen med sin fotograf vært nyskapende rent visuelt gjennom en flott bruk av cinemascope-formatet, men det var kanskje først og fremst den forfriskende og nyskapende (for film) bruken av komisk dialog som best gikk hjem hos ungdommen. Dialogen, der lytteren (Ben) måtte lete og finne ord som passet inn i de voksnes lange og ofte pinlige snakkepauser, var med på å understreke gapet mellom voksenverdenen og de unges univers.

Vi kommer inn i historien på et tidspunkt der Ben har kommet hjem til Los Angeles etter å ha avsluttet med en eksemplarisk examen ved et college på østkysten. Han sitter hjemme ved swimmingpoolen og forsøker å finne ut hva han skal gjøre med livet sitt, mens de voksne er mer opptatt av å arrangere parties for sin hjemkomne sønn. Desto mer han observerer de voksne i sine omgivelser, desto mindre lysten blir han på å fortsette studiene for å bli som dem: En gjeng ulykkelige og pengefokuserte middeklasse-strebere med drikkeproblemer. I det Bens foreldre er i full gang med å planlegge livet hans, dukker foreldrenes alkoholiserte og halvpatetiske, men akk så fristende kvinnelige venn, Mrs. Robinson, opp og forfører ham. Da Ben etter hvert i stedet begynner å gå ut med hennes datter Elaine, blir hun rasende og truer med å fortelle sin datter om dem.

Som tittelen antyder er filmen lagt opp som en rit-de-passage til voksenverdenen, og trekanthistorien utvikler seg raskt til et hett pasjonsdrama. I begynnelsen spiller Dustin Hoffman ut sitt komiske talent som en fumlende passiv og hemmet misfit. Scenen der han i foreldrenes examensparty dukker opp i full dykkerdrakt og legger seg på bunnen av svømmebassenget er stor ironisk situasjonskomikk. Men med overlegg stopper Nichols den humoristiske tonen i det Mrs. Robinsons datter Elaine dukker opp. Ben våkner opp fra sin etter-examen-depresjon, og oppviser en desperat, anarkistisk handlingskraft som en hver ung person i 1967 (og i dag?) kunne identifisere seg med. Men han behandler ikke søte Elaine pent. Og sannheten om hans forhold til moren må komme for en dag, så han forteller det like godt på upassende vis selv. Dette skaper selvsagt trøbbel.

Manndomsprøven er blitt sagt å være essensiell for et hvert studie av filmen under protestårene 1966-72, men den holder seg også fortsatt godt som god underholdning i kraft av en veldreid historie med fremragende spill av en ung Dustin Hoffman og Anne Bancroft som Mrs. Robinson. Morsomt også å nynne med på gamle slagere som "Sounds of Silence", "Parsley Sage, Rosemary and Thyme" og "Mrs. Robinson", og oppdage hva et godt gammeldags soundtrack kan gjøre for en film. For de mer teknisk interesserte kan det være interessant å følge nøye med på kameraarbeidet - velkjente grep i dag, men svært trendsettende den gang.

Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no