Filmen Etegildet av Marco Ferreri er en orgie i mat, drikke og erotikk med røtter i antikk mytologi. Avhuggede kalv- og lammehoder troner på romerske urner i parken rundt festpalasset og vitner om at det her pågår offerhandlinger.
Fire menn på høyden av sitt liv har kommet sammen for å spise seg til døde. En av de sammensvorne nøyer seg ikke med magens fristelser, men han ønsker også å legge til kjønnets. Det "gastronomiske seminaret" beslutter å invitere tre piker til bords. En lærerinne, som har vist sine elever rundt i parken, blir også tilbudt plass rundt bordet. Hennes moderlige behag, yppige kropp og føyelige sinnelag vekker snart "guttenes" attrå. Veien til målet viser seg å være lang og plagsom, selv om det som inntas innbefatter noen av de beste rettene gjennom tidene. Det er tungt å spise seg ihjel, og vi lider med dem; tarmspreng og kvalme setter seg som en trykkende følelse også i kinosalen.
Filmen er laget i de politiske 70-åra. Den menneskelige dekadensen man den gang så gjennom det materialistiske og kapitalistiske samfunnet, må sees som en rød tråd i filmen. Et av samtidens fenomener var matløsheten. Ferreri har tatt tak i det moderne samfunnets skremmende brist på balansen i verdens husholdning, og gitt den en grotesk fremstilling. Når vi tenker på at verdens matsituasjon bare har forverret seg ytterligere de tyve årene siden filmen ble laget, skulle det hele bli enda mer avskyelig - eller aktuelt!
ol