Steven Soderberghs film Kafka ble forbigått i stillhet da den kom i 1992 og forsvant raskt i det store intet hvor de fleste filmer befinner seg. Soderbergh hadde det beste utgangspunkt for å lykkes. I 1989 vant hans debutfilm Sex, Lies and Videotape gullpalmen i Cannes. Soderbergh ble geniforklart og regnet som et av USAs store regissørhåp for framtida.
Det er alltid vanskelig å følge opp en debut-suksess. Soderbergh kunne ha kjørt safe, istedenfor velger han å filmatisere et manus som hadde ligget ubrukt i 10 år. Kan det gå bra når en ung amerikansk wonderboy tukler med en av de største forfatterne i europeisk litteraturhistorie? Svaret er et klart ja, dersom man ser filmen på Soderberghs premisser. Kafka er IKKE en biografisk framstilling av Franz Kafkas liv og virke. Kafka er IKKE en filmatisering av hverken "Prossessen", "Slottet" eller andre Kafka-romaner. Kafka er derimot en humoristisk lek med det kafkaeske. Begrepet innbefatter elementer av fremmedgjøring, ensomhet, paranoid frykt, surrealisme, svart humor og uvirkelig galskap. Soderberghs film er en helstøpt collage av episoder og karakterer hentet fra romanene og forfatterens liv. Den samme metoden brukte også Cronenberg i sin film Naken Lunsj.
Filmens handling er lagt til Praha anno 1919. Hovedpersonen, forsikringsagenten Franz Kafka, blir nysgjerrig når en venn forsvinner på mystisk vis. Kafka begynner å etterforske saken og havner etterhvert i et nett av intriger han definitivt ikke har kontroll over.
Jeremy Irons passer meget bra i rollen som den milde og forvirrede kontormannen. I andre roller finner vi Theresa Russel som anarkisten Gabriella og Armin Mueller-Stahl som politietterforsker.
Kafka er utmerket fotografert i svart/hvitt, men med et midtparti i farger. Soderberghs film er i likhet med blant andre Woody Allens Skygger og tåke, inspirert av den tyske ekspresjonismen. Kafka er spilt inn på location i Praha og en annen klar inspirasjonskilde er Carol Reeds Den tredje mann fra 1949, de lange skyggers film.
Soderbergh har med dristighet prestert en gotisk, tegneserieaktig og fantasifull skrekk-komedie som fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk i 1992.
tm