"Sommeren 1415 stakk Henrik V ut fra Portshmouth med 1400 skip. Etter noen ukers beleiring inntok han Harfleur ved Seinen. Under beleiringen ble hæren angrepet av dysenteri. Han marsjerte derfor nordover for å innskipe seg i Calais. Franskmennene fikk tydeligvis nyss om sykdommen i den engelske hær. Med en tre-fire ganger så stor styrke innhentet de Henrik ved landsbyen Azincourt. Seierssikkerheten ble deres undergang. Det ble Crécy, Poitiers og Nikopolis om igjen, bare enda verre. For å gardere seg mot de engelske bueskytterne hadde de franske ridderne utstyrt seg med enda tyngre harniskplater. Det gjorde dem enda mer hjelpeløse når de ble skutt av hestene og havnet i det gjørmete jordsmonnet, som var helt oppbløtt av kraftige regnskyll. Den franske hær hadde verken slagplan, slagorden eller noen egentlig ledelse. Overfor seg hadde franskmennene en feltherre med overblikk. Henrik V er blitt kalt den første moderne general. Det ble et blodbad som det franske aristokrati aldri kom over. De franske tap er blitt anslått til om lag 7000 mot 400-500 på engelsk side. I sitt for øvrig litt ujevne drama om slaget kunne Shakespeare med rette la Henrik kalle kampfellene sine We few, we happy few, som vil bli husket from this day to the ending of the world."
(Cappelens verdenshistorie)
Det er denne historiske begivenhet fra 100-årskrigen mellom England og Frankrike Shakespeare tok utgangspunkt i da han skrev sitt drama om Henrik V. Kenneth Branagh har tydeligvis lest både sin Shakespeare og sin historie, sitatet fra historiebøkene er en veldig god beskrivelse av selve filmen.
I britisk kulturliv går man ikke bare inn i en dialog med mesteren selv når man setter opp Shakespeare på nytt enten på teater eller i film, man går også inn i en dialog med en lang tradisjon med Shakespeare-fortolkninger. Laurence Olivier står som den store Shakespearetolkeren i britisk film, og Branaghs nytolking av "Henrik V" er langt på vei en anti-Olivier Henrik V. Mens Laurence Oliviers versjon fra 1944 gjenspeiler slutten på 2. verdenskrig, med den flotte og tillitsvekkende kongen som uten feil leder sin gruppe menn mot de ondskapsfulle franskmennene (i Oliviers 44-versjon forestiller de nazister), er den solfylte triumfen under 2. verdenskrig nå blitt byttet ut med en krigsherjet slagmark med gjørme og blod, som mer minner om bildene fra Verdun under 1. verdenskrig, der seierens bitre ettersmak bidrar til et pasifistisk budskap.
Kenneth Branagh startet "The Renaissance Theatre Company", en gruppe skuespillere som har spesialisert seg på Shakespeare-skuespill. I sin streben på å bringe Shakespeare ut til folket bruker han tradisjon-versjonen fra det 16. århundre. Det er faktisk hans originalitet, en kulturkonservativ tolkning nært opp til utgangspunktet i en drivende, intens og nesten kommersiell filmatisk versjon. Det er stort, flott, dramatisk og ikke minst poetisk. Branagh er i dag en av de viktigste Shakespearetolkere i britisk kulturliv. Hans foreløpig siste film var den finurlige Stor ståhei for ingenting. Men han har også vist at han kan mer en Shakespeare, thrilleren Mordet fra fortiden og dramaet Peters venner er gode beviser for det. Kenneth Branagh har lenge vært sett på som det nye supertalentet på de britiske øyer, på kanten til å være arrogant, en liten frekk faen som gir ut sin selvbiografi i en alder av 28 år, en biografi som til alt overmål heter "Beginning". Henrik V var filmdebuten, mye bra er kommet siden, og mye bra vil fortsatt komme - garantert!
red.