|
|
Cassiopeia Etiopias dronning Av Birger Andresen (birger.andresen@fesil.no)
I følge Gresk mytologi var Cassiopeia dronning av Etiopia. Hun
regjerte sammen med kong Kefeus. Dronningen var svært innbilsk, og hadde klart å
fornærme havguden Poseidons døtre, havnymfene, ved å påstå at hun var vakrere enn
dem. Som straff sendte Poseidon havuhyret Cetus for å terrorisere Etiopias kyster. Av
orakelet fikk kong Kefeus vite at intet annet kunne blidgjøre Poseidon enn å ofre sin
datter, Andromeda, til Cetus. Hun ble derfor lenket til en klippe ved kysten i påvente av
at Cetus skulle ta i mot offeret. Mens hun stod der, kom Perseus forbi på sin bevingede
hest, Pegasus. Han hadde vært i Gorgonenes rike i en av Cassiopeia finner vi ved å trekke en rett linje fra e (epsilon) i Karlsvogna som er en del av Store Bjørn (Ursa Major), gjennom Polstjernen i Lille Bjørn som vist på kartet fra Norton's Star Atlas til venstre. Vi kommer da til g (gamma) Cassiopeia som er den midterste av de fem sterke stjernene i den litt skjeve W-figuren som vi kjenner som Cassiopeia. Det skyggelagte området markerer Melkeveien. Litt under til venstre for Cassiopeia finner vi Perseus, mens Kefeus er like over til høyre og Andromeda rett under. Videre sørover på himmelen (motsatt av retningen til Polstjernen) fra Andromeda finner vi først Fiskene (Pisces) og så Cetus. Dobbeltstjerner og variable stjerner. De fem stjernene i Wen er, regnet fra venstre mot høyre, e (epsilon, 3.38 mag.), d (delta, Ruchbah, 2.68 mag.), g (gamma, 2.40v mag.), a (alfa, Schedar, 2.23v(?) mag.) og b (beta, Caph, 2.25v mag.), hvor v etter lysstyrken indikerer at stjernen varierer i lysstyrke. b varierer med bare ca. 0.04 mag. over en periode på bare ca. 0.1 døgn, og er trolig av den sjeldne d -Scutii typen variable stjerner. a synes å ha variert i lysstyrke tidligere, men trolig ikke nå lenger. g er litt av et mysterium. I 1937 økte den sin lysstyrke til ca. 1.6 mag., og falt så uregelmessig til et minimum på ca. 3.1 mag. i 1940. Deretter har den hatt lange stabile perioder eller variert uregelmessig. Endringene synes å være helt umulige å forutsi. Det synes å være et skall med gass rundt stjernen. Dette var spesielt stort i 1937 hvor også stjernens temperatur endret seg fra ca. 12 000 til 8 500° C.
i (iota) er en av de flotteste trippelstjernene på himmelen. De tre er henholdsvis blå, rød og gul. Stjernen kan splittes (ses som mer enn en stjerne) i et tre tommers (8cm) teleskop dersom forholdene er perfekte. r (rho) er en interessant, uregelmessig variabel stjerne. Den holder seg gjerne mellom 4.4 og 5.1 mag., men kan plutselig avta til ca. 6 mag. Den tilhører en gruppe variable stjerner som kalles R Corona Borealis stjerner. Den kan ses uten kikkert selv i minimum dersom forholdene er gode, men det er en fordel å bruke kikkert. R er en lang-periodisk variable stjerne av Mira typen (se side 23 i Corona nr. 4/99). Dens lysstyrke varierer fra ca. 6.5 til ca. 12 mag., og perioden er ca. 430 døgn. Lysstyrken er ca. 100 ganger større ved maksimum enn ved minimum. Det kreves middels store amatørteleskoper og bra forhold for å se den nær minimum. Det er en rekke mindre stjernehoper (mer eller mindre tette ansamlinger av stjerner) i Cassiopeia, men ingen som er spesielt flotte. Man kan like godt se på andre hoper med mindre man er spesielt interessert i slike. For de spesielt interesserte nevnes M52 (åpen hop på grensen til Kefeus), NGC 663 (brukbar åpen hop omtrent midt mellom e og d ), NGC 225 (åpen hop opp til høyre for og like ved g ) og M103 (relativt "løs" åpen hop rett til venstre for d ). Det er ingen galakser eller tåker i Cassiopeia som det er verdt å bry seg om uten større kikkerter. Bildet til venstre viser M52, og er hentet fra http://www.seds.org/billa/dssm/messier.html som er websidene til Digitized Sky Survey.
__________________________________________ |