Gjøkeredet er ingen komedie, men den er morsom (iallfall innimellom), og i følge Milos Forman var den heller ikke ment som en satire, men den fungerer satirisk. Forman sier at han bare ønsket å fortelle en historie om en person som blir plassert på en mental-institusjon, og livet på denne institusjonen.
Boka filmen er bygd over, skrevet av Ken Kesey, ble på 60-tallet en kult-bok for alle dem som følte seg som utskudd og gjerne ikke ville passe inn i det vanlige samfunnet. I filmen ble den karikaturmessige måten å beskrive sykehusets ansatte på ble tonet ned, noe som sannsynligvis er helt nødvendig for å få det til å fungere som film. Resultatet blir en realistisk fremstilling som er like rørende og opprørende som morsom. Og på langt nær så banal som en slik historie kunne ha blitt.
Gjøkeredet høstet hele fem Oscars, bl.a. fikk Jack Nicholson prisen for beste mannlige hovedrolle. Ingen overraskelse for den som har sett filmen. Spesielt fascinerende er de to scenene hvor McMurphy intervjues av legen på hospitalet, dr. Spivey. Som legen finner vi faktisk en virkelig lege, Dean Brooks. De to scenene er helt improviserte, Nicholson behandles som en vanlig pasient av Brooks/Spivey, og glir ubesværet inn i rollen som pasient.
Andre Oscars fikk den for beste film, beste manus, beste kvinnelige hovedrolle og beste regi. Tsjekkeren Forman laget et knippe filmer i sitt hjemland mens klimaet ennå var sånn noenlunde mildt, men han forlot Tsjekkoslovakia i 1968. Gjøkeredet var Formans andre film i USA. Senere har han lagd bl.a. Hair, Amadeus og Valmont.
ahk