Riget

Til tross for sitt kritikertekke, tok det noen år før Lars von Trier fikk det helt store draget på massepublikummet. Men med Riket gjorde von Trier rent bord både i forhold til TV- og kinopublikum.. Den ironiske såpeoperaen om livet på Københavns Kongelige Hospital, på folkemunne kalt “Riket”, var opprinnelig tenkt som TV-serie. Heldigvis ble den også til en fire og halv times kinoversjon, som har gått sin seiersgang verden rundt. Da filmen hadde premiere (på kino) under filmfestivalen i Venezia høsten ‘94, gikk det gjetord om årets sensajon. Italienske anmeldere skrev at de hadde vært vitne til en åpenbaring, til fødselen av en ny mester innen den visuelle kunsten. New York Post skrev at om man satte sammen Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman til en person, ville resultatet bli Lars von Trier.

Fra det øyeblikk Rikets hovedperson – den svenske nevrokirugiske overlegen Helmer (mesterlig spilt av Ernst Hugo Järregård) – ankommer hospitalet og demonterer sine hjulkapsler, og til han står på taket og brøler det så smått klassiske “Danskjävlar!!”, gjennomsyres de til tider nifse hendelsene på hospitalet av en mørk humor som sender tankene hen til Kubricks The Shining. Andre kilder til inspirasjon synes å ha vært de første episodene av Twin Peaks og de amerikanske “reality” TV-seriene Hill Street Blues og Homicide.

Selv om von Trier hevder at Riket kun er laget av kommersielle grunner, er parallellene til klassisk såpe så karikerte at det er umulig å ta dem på alvor. Både karakterene, spillestilen og ikke minst formspråket gir assosiasjoner langt utenfor mainstream TV. Riket er fullpakket av jump-cuts, aksebrudd og bevisst dårlig lyssetting. Men ut fra alt dette trer det fram en egen estetikk, og man blir sittende å fryde seg over at von Trier gjør som han gjør. Gjennom skuespillernes stadige replikker, blikk eller tilstedeværelse aner vi at det ligger adskillig hjerne og geni bak dette, tilsynelatende, usle verket. Oppå det hele gir denne totalt anarkistiske stilen plutselig uttelling for von Triers alltid tilstedeværende mørke humor.

Og husk: “Ta det gode med det onde!”

red.