En av de mest sentrale og produktive regissørene i norsk film i de siste 20 årene er Svend Wam. Han debuterte i 1973 med Fem døgn i august, som slo an en ny tone i filmlivet. Her fantes et sterkt opprør mot velferds-Norge, og samtidig en sterk desillusjonsromantikk og outsidermytologi. Kjærligheten til de som falt utenfor det prektige Norge var ektefølt, og gjennom å skildre mennesker på samfunnets sidelinje og bakside, fikk Wam gitt et fint sideblikk på det teablerte samfunnet og dets ideologi.
Noen år etter sin debutfilm møtte Wam en mann som skulle komme til å bety mye for ham i årene som fulgte. Petter Vennerød hadde så og si blitt født inn i filmbransjen, men det tok mange år før han fant ut at han ville bli produsent og regissør. Wam og Vennerød ble raskt et varemerke, skjellsord og begrep i kulturlivet, og Lasse og Geir fra 1976 var deres første felles produksjon.
Filmen forteller om de to ungdommene Lasse og Geir, og deres opprør mot alt etablert og borgerlig. De er to gutter som sparker vilt og uhemmet på alle som står lageleg til, i et nesten blindt og anarkistisk opprør hinsides arbeiderbevegelsen eller ny-radikalismen. Med provokativ kraft og bisarr humor filmet Wam og Vennerød seg inn i historien med denne sprelske filmen, som fremdeles skaper både latter og irritasjon.
gi