Algol, beskrivelse
Av Birger Andresen
Algol (b-Persei) himmelens mest berømte
formørkelsesvariable stjerne. Navnet er av arabisk opprinnelse, og betyr Djevlestjernen.
Dette gjenspeiler trolig de gamle Araberes store frykt for denne klare stjernen som på
uforklarlig vis varierte i lysstyrke. Den første sikre nedtegning om dens lysvariasjon
stammer imidlertid fra Italia i 1667. Dens regularitet ble først med sikkerhet oppdaget i
1782 av Goodricke som helt riktig foreslo at variasjonen skyldtes formørkelse av en
usynlig kompanjong. I 1889 ble denne teorien bekreftet når den andre stjernen ble påvist
spektroskopisk.
Algol er hele tiden er godt
synlig uten kikkert i stjernbildet Perseus som aldri er under horisonten sett fra Norge.
Dette stjernekartet fra Nortons Star Atlas viser stjerner ned til mag. +6.0.
Perioden er 2d 20t 48m 56s, og primærformørkelsen varer i ca. 10 timer.
På denne tiden faller lysstyrken med en faktor på 4 før den lyser opp igjen til sin
normale lysstyrke på 2.15 mag. som vist på figuren nedenfor.
Algol systemet består av tre eller kanskje fire stjerner i en avstand på
ca 100 lysår fra jorda. Hovedstjernen utgjør ca. 65% av massen og 90-95% av lysstyrken.
Den stjernen som formørker hovedstjernen er litt mindre enn den tredje komponenten som
har en omløpstid på 1,862 år rundt de to andre. Under primærformørkelsen dekkes på
det meste 79% av hovedstjernen. Avstanden mellom de to formørkende stjernene antas å
være bare ca. 10 millioner km. Dette tilsvarer ca. 7% av avstanden mellom sola og jorda.
Begge stjernene er så små og tette at de ikke påvirker hverandre fysisk i betydelig
grad.
Algol er ikke høyt prioritert blant observatører av variable stjerner. Til det er den
for godt kartlagt. Men det gjøres fra tid til annen kontroll av perioden, som øker litt
fra tiår til tiår fordi stjernene i systemet tross alt taper litt energi fordi de er så
nær hverandre. Algol er imildertid en grei stjerne å øve seg på for personer som vil
starte med observasjon av variable stjerner.
Sist oppdatert : 12.08.01.
|