Stjernehimmelen i juni-september 2005

Av Terje Bjerkgård

 Stjernehimmelen er svært lys i den tiden vi går inn i, og særlig her så langt nord. Det er derfor begrenset hva en kan observere nå om sommeren bortsett fra Sola og Månen. Imidlertid er det heller ikke beste tiden å studere Månen, fordi den lyse himmelen gir dårlig kontrast. For øvrig er det en svært tynn månesigd på himmelen 7. juni (fase 1 %), men å se denne kan være vanskelig. Fasen har økt til 4% dagen etter og da er Månen lenger unna Sola. I august og september står Månen høyt på himmelen i forhold til Sola før soloppgang, og disse månedene er gunstig for å se etter tynne månesigder om morgenen. Dette skjer 4. august, da fasen er 1.1 %, og 2. september, da fasen er 2.5 %

 Merkur, Venus og Saturn nærmer seg hverandre i løpet av juni, og i perioden 24-27. juni er de alle tre samlet innefor en sirkel med 3° diameter. Ja, om ettermiddagen 27. juni er faktisk Merkur og Venus mindre enn 5 bueminutter fra hverandre! For å se dette må du ha et lite teleskop, siden det hele må sees i dagslys.

 Venus, Jupiter og Månen befinner seg nær hverandre 6. september. Begivenheten er nok lettest synlig i en prismekikkert eller et lite teleskop på dagtid. Månen befinner seg 33° øst for Sola, Venus 7° øst for den 8% belyste månesigden og Jupiter 3° nordøst for Månen. Månen og Venus burde være synlig med bare øyet mot en klar blå daghimmel.

 Merkur er synlig som morgenstjerne fra 20. august og de fem første dagene av september. Lysstyrken øker fra +0.7 mag til –1.3 mag i løpet av disse dagene. Planeten er lettest å se akkurat i månedskiftet. Etter det nærmer planeten seg hurtig Sola.

 Venus er aftenstjerne i sommer og får stadig større vinkelavstand til Sola. Imidlertid er vinkelen på ekliptikken veldig lav på sommeren, slik at den går ned bare om lag en time etter Sola. Men planeten kan godt sees på dagtid dersom du vet hvor den står.

 Mars begynner i løpet av juli å bli synlig og står opp i øst like etter midnatt. Utover i august står planeten stadig tidligere opp og planetens diameter øker fra 12 til 14 buesekunder i løpet av måneden. I september øker diameteren fra 14  til 18 buesekunder.  Den 1. august er planetens avstand fra Jorda 124 mill. km, mens den 1. oktober har avtatt til 79 mill. km. Planeten er da relativt nær Jorda, og står svært gunstig til for observasjon i stjernebildet Tyren (Taurus). Ved opposisjon 30. oktober er planeten bare 69 mill. km unna oss, og planetskiven har da vokst til 20 buesekunder.

 Jupiter er synlig lavt i sørvest omkring midnattstider i juni, mens den utover i juli går ned stadig tidligere. I slutten av måneden går planeten ned på en svært lys himmel en times tid før midnatt. Det samme gjelder i august.

 Saturn drukner i sollyset i løpet av juni, og dukker først opp på morgenhimmelen i siste halvdel av august. Saturn er synlig stadig tidligere utover i september. I slutten av måneden står Saturn opp en times tid etter midnatt.

 Uranus er synlig lavt i sørøst omkring midnatt i august. Planeten er i opposisjon (nærmest Jorda) 1. september. Den har da lysstyrke 5.7 mag, mens planetskiven har en diameter på 3.7 buesekunder. Den befinner seg i stjernebildet Vannmannen (Aquarius) og står maksimalt 17 grader over horisonten.

 Neptun er i opposisjon 8. august. Planetskiven har da en diameter på 2.3 buesekunder, mens lysstyrken er 7.8 mag. Planeten er synlig lavt i sør omkring midnatt. Den befinner seg i stjernebildet Steinbukken (Capricornus), og står maksimalt 10 grader over horisonten.

  Meteorsvermen Perseidene har aktivitet mellom 17. juli og 24. august, med maksimum 12. august. Den er kjennetegnet ved mange lyssterke meteorer, ofte med røykspor. Typiske timerater er rundt 100 meteorer i timen ved maksimum, men vi kan neppe vente mer enn kanskje ¼ av dette med de lyse augustnettene i Trøndelag. Månen er i ne og er således ikke til sjenanse. Radianten ligger like over Perseus i retning Cassiopeia.  Dette er ca. 60 grader over horisonten mot øst/sørøst ved midnatt. Det beste du kan gjøre er å se mot sør høyt på himmelen i perioden 23:30 til 01:30 siden sola da er på sitt laveste mot  nord. De som er i Sør-Norge eller ferierer i Syden bør absolutt ikke glemme Perseidene. De kan være skikkelig fine når himmelen er helt mørk! Månen sjenerer ikke ved maksimum i år.

 Stjerner

Til litt ut i august er det bare de sterkeste stjernene som er synlig midt på natten. I sør troner det såkalte Sommertrianglet som bes­tår av stjernene Vega i Lyren (Lyra), Deneb i Svanen (Cygnus) og Altair i Ørnen (Aquila).

 Sommeren er tiden for sterke dobbelt­stjerner. Den lyse himmelbakgrunnen kan faktisk være til hjelp her og gjøre det lettere å splitte stjerner, særlig der det er stor forskjell i lysstyrke mellom komponentene.  Dette er fordi det da er mindre kontrast mellom stjernene og bakgrunnen.

 Sommertrianglet er et velkjent ”stjernebilde” på himmelen om  sommeren. Dobbeltstjernene i tabellen under er også vist. Åpen sirkel betyr variabel stjerne.

  Tabellen gir eksempler på noen fine dobbeltstjerner i Sommertrianglet (se også kart).

En annen interessant dobbeltstjerne er Polarstjernen (Polaris) i stjernebildet Lille Bjørn (Ursa Minor). Polaris har nemlig en blåhvit kompanjong av ca. 9 mag som ligger 18 buesekunder unna.

_______________________________