Observasjon av asteroider for moro skyld

Hvilke asteroider du kan se, og hva du kan se ?
Noen hundre asteroider blir så lyssterke at de kan ses i små kikkerter når de er nærmest Jorda (resten av tiden kan de være svært så svake). Den sterkeste er Vesta, som kan nå helt opp i 6.0 mag., og som derfor såvidt er synlig uten kikkert under perfekte forhold. Du vil se astroidene som små lyspunkt på samme måte som stjerner. De er derfor ingen stor opplevelse å se på. Men det kan være litt artig å tenke på at man ser en liten kald klode i nabolaget som lyser fordi den reflekterer sollys, mens de andre lysspunktene er kjempemessige stjerner ala vår egen Sol som stråler på oss fra langt, langt der ute.

Nødvendig utstyr og kart
For å observere asteroider trenger du et godt, detaljert stjernekart som viser stjerner ned til minst 0.5 - 1 magnitude svakere enn asteroiden du skal finne. Mange asteroider flytter seg merkbart på himmelen fra dag til dag. Det er derfor en stor fordel om banen til asteroiden er tegnet nøyaktig inn på kartet med angivelse av posisjonen på ulike datoer nær tidspunktet for observasjonen. Kartet må være forstørret så mye at det er lett å skille asteroiden fra stjernene nær den. Det er også nyttig å ha et oversiktskart med betydelig større felt enn detaljkartet, og som ikke har fullt så svake stjerner som dette. Da finner du lettere området der asteroiden befinner seg. Det er også lurt å vise asteroidens lysstyrke på ulike tidspunkt på kartet. Årsakene er at lysstyrken kan endre seg merkbart fra uke til uke, og at det er lettere å finne asteroiden når du vet sånn omtrent hvor sterk den er i forhold til stjernene rundt den. Egnede kart kan lett lages med dataprogrammer ala SkyMap Pro som du kan laste ned en demonstrasjonsversjon av her. Det finnes også kart for enkelte asteroider i Astronomi som utgis av Norsk Astronomisk Selskap. {Sider på Internett ?}

Hvordan finne asteroiden ?
Bruk oversiktskartet til å finne området der asteroiden befinner seg ved å 'hoppe' fra stjerne til stjerne. Det er en stor fordel å ha kikkerten på et stativ slik at du kan låse den fast hver gang du kikker på kartet. Prismekikkerter fra 7x50 (ofte med den ulempen at de ikke kan monteres på fotostativ) og oppover er godt egnet fordi de har stort felt. For andre teleskoper bør du velge øyestykke (okular) med stor brennvidde. Da blir forstørrelsen liten og feltet stort, hvilket alltid er en fordel når du leter etter objekter på himmelen. Om nødvendig øker du forstørrelsen når du har funnet det riktige området ved lav forstørrelse. Høy forstørrelse kan nemlig hjelpe deg til å se svakere objekter fordi himmelbakgrunnen blir mørkere ved stor forstørrelse. Kontrasten blir da gjerne større, og det blir lettere å se svake objekter.

Søk gjerne ved å flytte synsfeltet en avstand tilsvarende ca. halve synsfeltet hver gang. Kontrollere at du virkelig har kommet dit du trodde. Se gjerne etter lyssterke stjerner som danner trekanter, firkanter eller andre karakteristiske mønster på himmelen. Det er lett å 'rote seg bort'. Da må du starte på nytt på et sted du er sikker på at du kjenner igjen. NB 1 :   Ofte er bildet speilvendt i teleskoper. Dette kan gjøre det vanskelig å finne frem med mindre du har et kart som også er speilvendt.  NB 2 : Vær oppmerksom på at to stjerner som ser like sterke ut på kartet godt kan virke merkbart forskjellige i virkeligheten. Årsaken til dette er at vårt øye har ulik følsomhet for ulike farger og at jordas atmosfære svekker lys av ulik farge i ulik grad. Problemet er størst når røde stjerner sammenlignes med blå stjerner. I tillegg varierer mange stjerner i lysstyrke, og noen stjerner svært mye. Alt dette kan være forvirrende når man skal få 'kartet til å stemme med terrenget' blant et mylder av stjerner.

Men med litt tålmodighet vil du nå finne asteroiden forutsatt at den er sterk nok til at du kan se den med kikkerten din under de forholdene som råder den aktuell dagen.

Noter ned data for observasjonen
Skriv gjerne opp data for observasjonen (f.eks. navnet på asteroiden, dens lysstyrke, dato og tidspunkt for observasjonen) i observasjonsloggen din slik at du husker at du har sett den. Så kan du jo se hvor mange du rekker å se i din karriere som hobbyastronom. Det er for øvrig alltid lurt å føre logbok når man observerer.