Det første som slo meg da jeg kom opp til Hotell Gavelstad fredag 21. august, var været. Himmelen var dekket av et ganske varierende skylag, noe som fikk meg til å se svart på turen til NOVA-observatoriet. Selve kongressen, derimot, var jeg aldri i tvil om ville bli god.

Det hele startet, for mitt vedkommende, med at jeg tittet litt inn på utstillingen av teleskoper, plakater, rakettmodeller og mer.

Jeg vet ikke hvordan de andre over 110 deltakerne følte seg utover fredagen, men jeg begynte i allefall å bli en smule rastløs tidlig på kvelden. Den store begivenheten den første dagen var jo turen til NOVA.

Pussig er vel ikke det korrekte ordet å bruke, men jeg kan likevel ikke si noe annet enn at været oppførte seg nettopp slik - pussig - denne kvelden. Det var fremdeles et skiftende skydekke og en smule grått, men jeg pakket likevel sammen fotoapparat og stativ og hev meg på lasset. Det ikke alt for lovende været holdt seg helt til ankomst ved parkeringsplassen nedenfor observatoriet.

I et stort hull i skylaget var Sommertrekanten synlig, men det var også stort sett alt. Da vi nærmet oss observatoriet ble jeg plutselig oppmerksom på en ganske kraftig meteor til høyre for meg. Jeg snudde meg automatisk rundt, og så til min store overraskelse at det hadde klarnet opp.Og slik holdt det seg resten av natta. Bortimot helt skyfritt.

De viktigste objektene denne natten var M51, M13, M57, Jupiter, Saturn, Nord-Amerikatåken, M31 og M32, men mye mer var også synlig. Jeg kan fremdeles se for meg Jupiter i det 14 tommer store Schmidt-Cassegrainteleskopet i Vega-bygningen. Bildet hadde en kvalitet, forstørrelse og skarphet som jeg bare har sett bedre i amerikanske blader som Astronomy og Sky & Telescope. M13 ble lekende lett løst opp i tallrike enkeltstjerner. M57 var lett definerbar, og M32 og M110 var synlige like ved M31. Fotografier var også på sin plass. Etter noen gode råd fra Magnar Fjørtoft var det klart for noen eksponeringer med, til nybegynner å være, brukbare resultater. Slik fortsatte himmelen å vise frem sine kunstverk i flere timer, helt til de siste gav seg, i to-tre tiden tror jeg det var. Observasjonene de neste dagene inkluderte Solen på dagtid og diverse fjerne himmelobjekter på kveldstid.

Foredragene var også svært interessante. Festmiddagen var jo veldig bra lagt opp. Rune Solberg fikk tildelt æresmedlemsskap i NAS på grunn av sin store innsats for fremme av astronomiinteressen i Norge. Gjennom "sin" forening, Deep Sky Exploration, har han fått til det umulige - en stor og sterk forening med et imponerende observatoriekompleks og med stadig nye, interessante prosjekter på gang. Om noen år vil de ha klar et robotobservatorium hvor alle funksjoner fjernstyres fra stua hjemme.

I løpet av fredag og lørdag ble det vist planetarieshow. Dette var et godt forklart show med både mytologiens historier og vitenskapelige fakta.

På søndag var det mindre aktivitet, men ikke helt dødt. Det ble også denne dagen holdt foredrag. I tillegg ble det arrangert interessante diskusjonsgrupper. Jeg selv var med i gruppen for astrofoto og CCD, med god informasjon og meget nyttige opplysninger.

Alt i alt var dette altså et svært vellykket arrangement i mine, og sikkert også i de aller fleste andres, øyne. Disse siste linjene brukes derfor til å rette en hjertelig takk til de som har gjort denne kongressen mulig.

Dette var virkelig et storslagent arrangement, og samtidig svært uformelt. Og akkurat det uformelle er viktig for skape en hverdagslig trivsel mellom deltakerne, siden så mange ikke kjenner hverandre på forhånd. Her hjemme har jeg blitt fortalt flere ganger at jeg kan være en til tider slitsom og masete person. Derfor vil jeg også sende en takk til de personene jeg fikk pratet en god del med for at de holdt ut med meg.

Amatørastronomer er virkelig fantastiske folk. Alle i miljøet er så utrolig vennlige og omgjengelige at det ikke er til å forstå at folk ser på oss som totalt upraktiske og asosiale nerder som kun bedriver tåkeprat. Dette synet er riktignok litt overdrevet, men jeg føler dessverre at det i mange tilfeller ikke er langt unna sannheten. Egil Enåsens kommentar i A4/1997 synes jeg var passende: "Vi amatører assosieres gjerne med svære teleskoper og teoretiske kunnskaper så hodet er sprekkeferdig. Det er synd det skal være slik."