En vanlig natt ser vi typisk 3-8 stjerneskudd pr. time dersom forholdene er perfekte (ikke noen belysning i nærheten og helt klar himmel). Noen ganger passerer imidlertid Jorda gjennom støvhaler langs kometbaner. Ofte kan vi da se noen titalls stjerneskudd pr time i noen timer, dager eller uker. Dette fenomenet kalles en meteorsverm. Det er vanligvis mest støv nær kometen. Derfor er som regel aktiviteten til svermen størst i de årene hvor kometen er nær Jorda. En sjelden gang kan vi da se mer enn ti-tyve meteorer pr. minutt (!!) i noen minutter eller timer. Dette fenomenet kalles en meteorstorm.

Vanligvis ser vi mindre enn 10 meteorer pr. time fra denne svermen, men i en periode på ca. 5 år rett etter at kometen passerer Sola/Jorda, så er det sjanse for at vi kan oppleve enorme rater. F.eks. så man i 1966 i en kort periode mellom 1000 og 2500 stjerneskudd pr. minutt (minutt, ja !!). Dette er det voldsomste utbruddet vi kjenner til for noen meteorsverm.

Leonidene treffer Jorda med en hastighet på hele 71 000 meter/sekund. Dette er raskere enn noen annen meteorsverm, og gjør at Leonidene beveger seg svært raskt over himmelen og at svermen inneholder uvanlig mange svært lyssterke stjerneskudd.

Spådommene endelig til å stole på
De siste årene har vist oss at ekspertene nå endelig mestrer det å spå aktiviteten for kraftige meteorsvermer godt nok til at vi kan stole på dem. I årene 1999, 2000 og 2001 klarte to ulike forsker-team, Asher & McNaught samt Lyytinen & Van Flandern, ved hjelp av helt nye regnemodeller å spå tidspunktet for maksimum for alle kraftige Leonide-utbrudd med bedre enn ti minutters nøyaktighet. Det har vist seg å være noe vanskeligere å spå akkurat hvor stor aktiviteten blir, men man har truffet imponerende bra også på dette punktet. Hovedproblemet her ligger i at kometer sender ut støv støtvis. Derfor kan det være betydelige lokale variasjoner i støvmengden. Og da spørs det om vi treffer et tett område eller et "hull".

De to forskergruppene spår i år to kraftige stormtopper, hvorav den første kommer ca. kl. 05 norsk tid (05:00 i følge Asher & McNaught og 05:03 i følge Lyytinen & Van Flandern) om morgenen den 19. november og den andre ca. kl. 11:30 samme dag. Den første av disse er støvhalen som ble produsert når kometen var nær Sola i 1767, mens den andre ble produsert nesten hundre år senere ved passasjen i 1866. Det er den første av disse som er av interesse for oss i Norge i år.

Noen tusen stjerneskudd i timen ?
Den forventede stormtoppen ca. kl. fem om morgenen 19. november er perfekt for oss her i Norge. Utstrålingspunktet er da hele 45° over horisonten i sør-sørøstlig retning (kompasskurs 156° ). Dessverre er det fullmåne denne morgenen, men den befinner seg heldigvis lavt rett i vest på dette tidspunktet (bare 15° over horisonten i kompasskurs 271° ). Ved gode forhold burde det da være mulig å se stjerner ned til ca. 5.0 eller 5.5 mag. fra et godt observasjonssted en stubb unna byer og tettsteder. Dersom svakeste synlige stjerne f.eks. er 5.25 mag., kan vi forvente å se ca. 25% av den såkalte ZHR-verdien som brukes for å beskrive aktiviteten til en sverm. Denne verdien representerer antall meteorer man kan se under helt perfekte forhold (svakeste synlige stjerne = 6.5 mag.) dersom utstrålingspunktet er i senit (rett opp) og det ikke er noen skyer eller andre hindringer i synsfeltet. Asher og McNaught mener ZHR-verdien kan komme opp i mellom 1000 og 3000 Leonider pr. time, mens Lyytinen og Van Flanderns modell spår ZHR = 3500 for den nevnte stormtoppen. Hvis vi f.eks. får ZHR = 2500, så bør vi derfor kunne se 25% av 2500 = 625 pr. time, altså ca. 10 pr. minutt rundt kl. fem om morgenen den 19. november hvis været er perfekt og vi drar til et gunstig sted. Beregningene tyder ellers på at aktiviteten blir mer enn 50% av ZHR i drøyt 100 minutter. Vi kan altså forvente mer enn 5 meteorer pr. minutt i en knapp time før og etter maksimum dersom forholdene blir gode og svermen ikke skuffer veldig mye. Vi kan forresten forvente bra aktivitet gjennom hele denne natta fra litt før midnatt og utover. Før midnatt er utstrålingspunktet for lavt på himmelen til at vi får sett mange Leonider selv om ZHR-verdien nok er over 100 også før midnatt. Forholdene med hensyn til månen og utstrålingspunktets høyde over horisonten blir bedre jo nærmere vi kommer daggry.

Beregnede ZHR-verdier for 19. november fra Lyytinen & Van Flandern (heltrukne linjer) og Asher & McNaught. Norsk tid = Universaltid (UT) + 1 time. Eks. : kl. 4 UT = kl. 4 + 1 = kl. 5 norsk tid. Figuren er hentet fra Sky & Telescope, november 2002.

Hvis svakeste synlige stjerne er av 4. mag. i stedet for 5.25 mag. (hvis det er mye fuktighet i lufta eller du observerer fra byen), så reduseres antallet meteorer vi kan se til ca. 9% av ZHR, dvs. til 3-4 pr. minutt ved maksimum. Så det gjelder å komme seg ut av byen, gjerne opp i fjellet, og aller helst få lagt seg i le av en fjellkjede i vest som kan skjerme både for direkte månelys og for spredningen av månelyset i atmosfæren i vest.

Det er verdt å merke seg at det var nettopp 1767- og 1866-halene vi passerte også i fjor. De to stormtoppene var da på ZHR=1500 (egentlig to tette topper) for 1767-halen og 3500 for 1866-halen. Vi vet derfor ganske mye om akkurat disse halene. Spesielt interessant er det at det var en høy andel av sterke stjerneskudd, spesielt fra den gamle 1767-halen. Dette stemmer bra med teorien om at de minste partiklene påvirkes sterkere av diverse krefter i solsystemet, og derfor spres over et større område enn de store partiklene. Derfor er ekspertene temmelig sikre på at det også i år blir høy aktivitet og stor andel av sterke stjerneskudd fra den gamle 1767-halen på morgenkvisten den 19. november.

Observasjon av meteorer
Du må finne deg et sted med minst mulig sjenerende lys slik at himmelen blir mørkest mulig. Det hjelper litt å skjerme direkte månelys ved å legge seg i skyggen av en stein, bygning eller et tre. Når månen står lavt på himmelen er det spesielt mye å hente på å forsøke og skjerme også månelys som spres i atmosfæren best mulig. Dette får du til dersom du sørger for å ha en kjede med rimelig høye fjell mot vest slik at mye av det spredde lyset stoppes av denne fysiske barrieren. Og for all del ikke ødelegg nattsynet ditt ved å se rett på Månen eller andre sterke lysskilder. Det tar ca. 15 minutter før nattsynet begynner å bli bra igjen etter å ha sett på et skarpt lys et øyeblikk. Og du trenger sårt så godt nattesyn som mulig. Trenger du lys, så bruk en svak lommelykt med rødt lys (f.eks. passe mange lag med rød plast festet foran glasset). Velg forresten et sted som ligger rimelig høyt i terrenget slik at du ikke blir overrasket av tåke som gjerne legger seg først i dalsøkk og fordypninger.

Ha med deg minst dobbelt så mye klær som du tror du får bruk for. Spesielt er det viktig med varme (dvs. romslige) støvletter. Og ta for all del med deg en liggestol, eller aller helst en campingseng, samt sovepose og ullpledd + dyner hvis mulig. Dette gjør at du kan ha en behagelig sitte/liggestilling mens du koser deg med stjerneskuddene. Legg gjerne en isolasjonsmatte på campingsenga og et ullteppe mellom den og soveposen. Også legger du ei dyne over soveposen. Ta gjerne av deg støvlettene før du kryper ned i soveposen siden trange sko er kalde.

Selve observasjonen gjør du uten kikkert. Synsfeltet plasserer du i nærheten av utstrålingspunktet, og fortrinnsvis litt over dette med mindre forholdene er dårligere der enn andre steder. Ha gjerne utstrålingspunktet i utkanten av synsfeltet. For Leonidene i år kan det være gunstig å ha sentrum av synsfeltet mellom Løven og Karlsvogna, og kanskje litt til venstre (øst) for dette slik at Månen kommer nesten rett bak deg, i hvert fall utpå morgenkvisten når Løven står høyt på himmelen.

Så bare nyter du stjerneskuddene. De som vil gjøre nyttige observasjoner skal telle meteorer i perioder med varighet f.eks. et eller noen minutter alt etter hvor høy aktiviteten er. Man må da også jevnlig bestemme lysstyrken til den svakeste synlige stjernen i sentrum av synsfeltet. Når det ikke er stormrater, skal man også notere lystyrken og tidspunktet for hver meteor. Slike seriøse observasjoner krever litt kunnskap om observasjonsmetoder. Det er ikke spesielt vanskelig, men man bør helst ikke starte sin karriere som seriøs meteorobservatør med svermer som har så høy aktivitet som Leonidene i år. Mer informasjon om seriøse observasjoner av meteorer fås fra Birger Andresen, Alfred Trønsdals vei 15, 7033 Trondheim, Tlf : 73 84 25 72 (jobb), 73 93 22 69 (hjemme) eller birger.andresen@fesil.no

TAF kommer til å arrangere felles observasjon under Leonidene. Vi kommer til å ha ’kriseplaner’ med biltur for de ivrigste dersom værmeldingene ikke ser lovende ut for Trondheimsområdet. Værskillet går gjerne på Kvikne eller Dovrefjell, så de retningene er aktuelle. Mer om dette senere.