|
|
Meget gode utsikter for Leonidene 19. november 2002
En vanlig natt ser vi typisk 3-8 stjerneskudd pr. time dersom forholdene er perfekte (ikke noen belysning i nærheten og helt klar himmel). Noen ganger passerer imidlertid Jorda gjennom støvhaler langs kometbaner. Ofte kan vi da se noen titalls stjerneskudd pr time i noen timer, dager eller uker. Dette fenomenet kalles en meteorsverm. Det er vanligvis mest støv nær kometen. Derfor er som regel aktiviteten til svermen størst i de årene hvor kometen er nær Jorda. En sjelden gang kan vi da se mer enn ti-tyve meteorer pr. minutt (!!) i noen minutter eller timer. Dette fenomenet kalles en meteorstorm. Siden støvet fra en komet beveger seg så å si i samme bane, så vil det se ut som om alle stjerneskuddene stråler ut fra et lite område på himmelen. Vi kaller sentrum i dette området for utstrålingspunktet (på fagspråket radianten). "Å stråle ut fra" betyr ikke her at lyssporet fra stjerneskuddet starter i dette punktet/området, men at en rett linje bakover langs lyssporet treffer dette området slik det fremgår av figuren ovenfor. Svermen får vanligvis navn etter det stjernebildet som utstrålingspunktet befinner seg i når svermen er på sitt kraftigste.
Vanligvis ser vi mindre enn 10 meteorer pr. time fra denne svermen, men i en periode på ca. 5 år rett etter at kometen passerer Sola/Jorda, så er det sjanse for at vi kan oppleve enorme rater. F.eks. så man i 1966 i en kort periode mellom 1000 og 2500 stjerneskudd pr. minutt (minutt, ja !!). Dette er det voldsomste utbruddet vi kjenner til for noen meteorsverm. Leonidene treffer Jorda med en hastighet på hele 71 000 meter/sekund. Dette er raskere enn noen annen meteorsverm, og gjør at Leonidene beveger seg svært raskt over himmelen og at svermen inneholder uvanlig mange svært lyssterke stjerneskudd. Spådommene endelig til å stole på De to forskergruppene spår i år to kraftige stormtopper, hvorav den første kommer ca. kl. 05 norsk tid (05:00 i følge Asher & McNaught og 05:03 i følge Lyytinen & Van Flandern) om morgenen den 19. november og den andre ca. kl. 11:30 samme dag. Den første av disse er støvhalen som ble produsert når kometen var nær Sola i 1767, mens den andre ble produsert nesten hundre år senere ved passasjen i 1866. Det er den første av disse som er av interesse for oss i Norge i år. Noen tusen stjerneskudd i timen ?
Hvis svakeste synlige stjerne er av 4. mag. i stedet for 5.25 mag. (hvis det er mye fuktighet i lufta eller du observerer fra byen), så reduseres antallet meteorer vi kan se til ca. 9% av ZHR, dvs. til 3-4 pr. minutt ved maksimum. Så det gjelder å komme seg ut av byen, gjerne opp i fjellet, og aller helst få lagt seg i le av en fjellkjede i vest som kan skjerme både for direkte månelys og for spredningen av månelyset i atmosfæren i vest. Det er verdt å merke seg at det var nettopp 1767- og 1866-halene vi passerte også i fjor. De to stormtoppene var da på ZHR=1500 (egentlig to tette topper) for 1767-halen og 3500 for 1866-halen. Vi vet derfor ganske mye om akkurat disse halene. Spesielt interessant er det at det var en høy andel av sterke stjerneskudd, spesielt fra den gamle 1767-halen. Dette stemmer bra med teorien om at de minste partiklene påvirkes sterkere av diverse krefter i solsystemet, og derfor spres over et større område enn de store partiklene. Derfor er ekspertene temmelig sikre på at det også i år blir høy aktivitet og stor andel av sterke stjerneskudd fra den gamle 1767-halen på morgenkvisten den 19. november.
Observasjon av meteorer Ha med deg minst dobbelt så mye klær som du tror du får bruk for. Spesielt er det viktig med varme (dvs. romslige) støvletter. Og ta for all del med deg en liggestol, eller aller helst en campingseng, samt sovepose og ullpledd + dyner hvis mulig. Dette gjør at du kan ha en behagelig sitte/liggestilling mens du koser deg med stjerneskuddene. Legg gjerne en isolasjonsmatte på campingsenga og et ullteppe mellom den og soveposen. Også legger du ei dyne over soveposen. Ta gjerne av deg støvlettene før du kryper ned i soveposen siden trange sko er kalde. Selve observasjonen gjør du uten kikkert. Synsfeltet plasserer du i nærheten av utstrålingspunktet, og fortrinnsvis litt over dette med mindre forholdene er dårligere der enn andre steder. Ha gjerne utstrålingspunktet i utkanten av synsfeltet. For Leonidene i år kan det være gunstig å ha sentrum av synsfeltet mellom Løven og Karlsvogna, og kanskje litt til venstre (øst) for dette slik at Månen kommer nesten rett bak deg, i hvert fall utpå morgenkvisten når Løven står høyt på himmelen. Så bare nyter du stjerneskuddene. De som vil gjøre nyttige observasjoner skal telle meteorer i perioder med varighet f.eks. et eller noen minutter alt etter hvor høy aktiviteten er. Man må da også jevnlig bestemme lysstyrken til den svakeste synlige stjernen i sentrum av synsfeltet. Når det ikke er stormrater, skal man også notere lystyrken og tidspunktet for hver meteor. Slike seriøse observasjoner krever litt kunnskap om observasjonsmetoder. Det er ikke spesielt vanskelig, men man bør helst ikke starte sin karriere som seriøs meteorobservatør med svermer som har så høy aktivitet som Leonidene i år. Mer informasjon om seriøse observasjoner av meteorer fås fra Birger Andresen, Alfred Trønsdals vei 15, 7033 Trondheim, Tlf : 73 84 25 72 (jobb), 73 93 22 69 (hjemme) eller birger.andresen@fesil.no TAF kommer til å arrangere felles observasjon under Leonidene. Vi kommer til å ha kriseplaner med biltur for de ivrigste dersom værmeldingene ikke ser lovende ut for Trondheimsområdet. Værskillet går gjerne på Kvikne eller Dovrefjell, så de retningene er aktuelle. Mer om dette senere. Birger Andresen, TAF, oktober 2002 |