Observasjonsaktiviteten i Trondheim Astronomiske Forening

Denne siden beskriver observasjonsvirksomheten til Trondheim Astronomiske Forening (TAF). Våre observasjonsprogrammer koordineres av Observasjonskomitèen.

Målsetninger.

De viktigste målsetningene med våre observasjonsprogrammer er å ha det morro samtidig som vi gjør mest mulig vitenskaplig nyttig arbeid. Vi ønsker også å bygge opp egen kompetanse slik at vi kan hjelpe hverandre med gode råd, og å være i stand til å sette våre medlemmer i kontakt med ressurspersoner innen andre astronomiforeninger som f.eks. Norsk Astronomisk Selskap når det er naturlig.

Observasjonsprogrammer.

Observasjonsprogrammene koordineres av Observasjonskomitèen. Nedenfor er en oversikt over prioriterte områder. Sjekk også observasjonsgruppene til Norsk Astronomisk Selskap som du finner her.

  • Meteorer
    Vitenskapelig nyttige observasjoner av meteorer, også kalt stjerneskudd, er relativt enkle å utføre. Dette er et av de feltene innen astronomien hvor hobbyastronomer uten noe som helst optisk utstyr, og med meget enkle metoder, kan gjøre vitenskapelig svært nyttige observasjoner.

    Visuelle observasjoner består i å overvåke et utvalgt område kontinuerlig i en avtalt periode og registrere noen få utvalgte data for alle meteorer man ser. Normalt bruker man ikke kikkert, men enkelte bruker prismekikkert. De viktigste dataene er tidspunktet meteoren ble sett, dens lysstyrke og hvorvidt den tilhørte en meteorsverm eller ikke. I tillegg kan dens varighet, farge og spesielle fenomener som røykspor og oppdeling i flere biter være av interesse. Antall meteorer man ser avhenger av observasjonsforholdene. Derfor må observatøren også regelmessig registrere hvor svake stjerner det er mulig å se i observasjonsfeltet og andel av synsfeltet som er tildekket av skyer eller andre hindringer (trær, fjelltopper, bygninger osv). Varierende forhold og drivende skyer gjør observasjonen mindre nøyaktig.

    Det finnes også mer avansert metoder for observasjon av meteorer som f.eks. fotografering av meteorer med roterende lukker fra flere steder slik at man kan beregne både meteorens bane og hastighet gjennom atmosfæren. En annen metode er å observere med radiomottakere. Dette fungerer ved at meteoren ioniserer atmosfæren på sin ferd ned mot jorda. Dette kan man bruke til å telle antall meteorer ved å lytte på visse gunstige frekvenser. Man hører da svake radiosignaler akkurat nå meteorer ioniserer atmosfæren. TAF-medlemmer har ikke gjort slik observasjoner av vitenskapelig nytte, men vi har minst medlemmer som har en viss erfaring både med fotografering av meteorer og radio-observasjon.

    TAF-medlemmer gjorde en del vitenskapelig nyttige observasjoner av meteorsvermer i perioden 1998-2001. Senere har det kun blitt gjort observasjoner for morro skyld. Virksomheten er oppsummert under "Observasjoner" i våre årsrapporter. Våre seriøse observasjoner av meteorer sendes til Meteorgruppen i Norsk Astronomisk Selskap og til International Meteor Organization.

    Et av medlemmene i TAF er tidligere leder i Meteorgruppen til Norsk Astronomisk Selskap. Vi har derfor god kunnskap om dette temaet.

    Du kan lese mer om meteorer og observasjon av meteorer f.eks. på http://www.nvg.org/org/taf/artsam/meteor/meteor.htm

  • Sola
    Solflekker dannes og forsvinner stadig vekk på Solas overflate. Det er interessant å følge med på hvordan disse mørke flekkene utvikler seg fra dag til dag og over mange uker. Man ser også hvordan Solas overflate roterer fordi solflekkene følger solas rotasjon. Solflekkaktiviteten varierer fra nesten ingen til svært mange over en syklus som varer i 11 år. Siste solflekk-maksimum var i 2002. Styrken på et solflekkmaksimum kan varierer en god del fra en syklus til den neste, og enda med over lengre tidsperioder. Solflekk-syklusene fra 1930 til ca. 1980 var f.eks. spesielt kraftige, og som helhet var sola spesielt aktivt i det århundret vi nettopp har forlatt.

    Seriøse observasjoner av Sola gjøres best med små og middels store kikkerter utstyrt med solfilter. Ca. hundre gangers forstørrelse anses for å være ideelt, men forstørrelser ned til ca. 50 fungerer helt fint. Observasjonen gjøres en gang pr. dag og består i å saumfare soloverflaten for solflekker og grupper av solflekker. Hver gruppe (og enkelt-flekk) kategoriseres på bakgrunn av den største flekken i hver ende av gruppen (strørrelse og formen på eventuel penumbra/halvskygge), utstrekning av gruppen og hvor kompakt gruppen er. Denne kategoriseringen gir hver gruppe et aktivitetstall som summeres opp til et totalt aktivitetstall for hele Sola, den såkalte CV-verdien. Denne verdien rapporteres sammen med tidspunktet for observasjonen og en grov vurdering av observasjonsforholdene (Poor/Fair/Good/Excellent) via E-post, brev eller fax til CV-Helios Network etter endt måned. Kategoriseringen av solflekkgrupper er relativt enkel, men det oppstår alltid en del tvilstilfeller. En seriøs solobservasjon med klassifisering av gruppene etter CV-standarden tar fra ett til ti minutter alt etter hvor mange grupper det er og hvor kompliserte disse er. Dårlige observasjonsforhold kan forlenge dette.

    To TAF medlemmer har jevnlig gjort nøyaktige observasjoner av solflekker siden år 2000 og sendt sine observasjoner til CV Helios Network som samler inn data fra ca. 100 observatører verden over. Fra og med 2003 økte vi Solobservatør-korpset til tre personer. Andre TAF-medlemmer gjør tidvis observasjoner for morro skyld, gjerne når det finnes spesielt flotte solflekker og solflekkgrupper.Virksomheten vår er oppsummert under "Observasjoner" i våre årsrapporter.  

    Du kan lese mer om Sola og observasjon av Sola f.eks. på http://www.nvg.org/org/taf/artsam/solen/solen.htm

  • Variable stjerner
    Observasjon av variable stjerner er et av de feltene hvor hobbyastronomer med små og middels store kikkerter virkelig kan gjøre vitenskapelig nyttige observasjoner. Årsaken er at det finnes så mange titusener av rimelig sterke stjerner som varierer uregelmessig i lysstyrke at det er helt umulig for profesjonelle astronomer å overvåke alle disse kontinuerlig. Mange av disse er overraskende sparsomt observert på tross av at det finnes mange hundre ivrige hobbyastronomer i verden som observerer variable stjerner. Heldigvis er metodene for å gjøre vitenskapelig observasjoner av høy kvalitet enkle. Det gjelder bare å ha et rimelig normalt fargesyn og om å være nøyaktig når observasjonen utføres. Man trenger også en viss kjennskap til hvordan en observasjon kan ødelegges av dårlige forhold. Dette er enkle ting som vi behersker i TAF.

I korte trekk består observasjonen i å sammenligne den variable stjernen med to til fire stjerner som er litt sterkere og litt svakere enn den variable stjernen. En klart definert trinnskala brukes for å vurdere den variable stjernen mot hver av disse sammenligningsstjernene. Sammenligningsstjernene er definert på spesielle kart som brukes til slike observasjoner. Årsaken er at sammenligningsstjernene ikke må være for røde, at de ikke må være variable og at alle observatører helst bør bruke de samme sammenligningstjernene.

Observasjonene rapporteres sammen med tidspunktet for observasjonen og en vurdering av diverse forhold som kan påvirke observasjonen (f.eks. om den variable stjernen eller noen av sammeligningsstjernene er svake, om det er disig, om det er sjenerende månelys, om den variable stjernen står lavt på himmelen osv.).

TAF-medlemmer har observert variable stjerner siden 1999. Det startet med en observatør, og vi har pr. sommeren 2004 to rimelig ivrige observatører av variable stjerner. I 2003 gjorde disse observatørene 862 seriøse observasjoner av til sammen 82 ulike stjerner.   En tredje observatør var aktiv tidligere, og har startet opp igjen i 2004. Vi håper å rekruttere flere fordi dette er svært viktig arbeid. Virksomheten er oppsummert under "Observasjoner" i våre årsrapporter.

Våre observasjoner av variable stjerner koordineres med Variable Stjernegruppen til Norsk Astronomisk Selskap (NAS-VSG). Denne ledes av Bjørn Håkon Granslo som har mer en 70 000 observasjoner av variable stjerner "på samvittigheten". Våre observasjoner sendes til NAS-VSG og de to største internasjonale databasene for obseravsjoner av variable stjerner: VSNET (Japan) og AAVSO (USA).

TAF hjelper også NAS-VSG med å lage nye og mer nøyaktige sekvenser og bedre kart for obseravsjon av variable stjerner der det trengs.

Du kan lese mer om variable stjerner og observasjon av variable stjerner f.eks. på http://www.nvg.org/org/taf/artsam/varstj/varstj.htm

______________________

Sist oppdatert : 13. juli 2004 (Birger Andresen).