Skjønnheten og udyret

Dette er den franske avantgardefilmskaperen og forfatteren Jean Cocteaus berømte film, som er blitt betegnet som den beste eventyr filmatisering noensinne. Handlingen er følgende: Den vakre og gode Belle frelser sin svakelige far, og sine dovne og onde søsken, ved å ta farens plass som Udyrets fange. Hun må dermed bosette seg på Udyrets slott. Hver aften klokken 7 når Belle spiser kommer Udyret og frir til henne. Belle fatter etterhvert godhet for dette stygge vesenet, og merkelige ting skjer...

Fabelen omhandler en sentral tematikk i mange eventyr; hva er skjønnhet, hva er heslighet, samsvarer det heslige ytre med det indre? "Kjærlighet kan gjøre en mann til et udyr. Kjærlighet kan også gjøre den heslige vakker", heter det i filmen. Den stygge kan bli tiltalende gjennom sitt vesen og sine handlinger, den vakre kan bli frastøtende. Interessant i den forbindelse er det at udyret og Belles vakre frier spilles av samme skuespiller... Historien ender i forvandling, slik vi kjenner det fra så mange eventyr: godheten frelser og elsker frem skjønnheten bak masken, slik at alle ting får sin rette plass og sanne mening.

Visuelt er filmen en av Cocteaus mest sofistiskerte; kostymene, belysningen og dekorasjonene er inspirert av klassisk hollandsk maleri, spesielt Vermeers arbeid. Scenene med Belle er fortalt med en poetisk enkelhet, i pakt med eventyrets art. Belles reise til udyrets slott stiliseres med bruk av slow motion for å oppnå en drømmeaktig virkning, mens derimot Belles families liv parodieres og tar ofte tone av farsen, for eksempel når kaklende ender brukes til å kommentere Belles søstre.

Skjønnheten og udyret er en utmerket introduksjon til arbeidet til en av filmkunstens mest subtile og spennende poeter.

hb