Elefantmannen forteller den sanne historien om den sterkt deformerte John Merrick (John Hurt), kjent som Elefantmannen. I 1880-årenes London var Merrick omreisende, som hovedattraksjon, på de populære freakshowene. Sterkt mishandlet av Bytes, tivoliets leder, blir han funnet av Dr. John Treves (Anthony Hopkins). Treves interesse er i utgangspunktet kun medisinsk, men etterhvert finner han en følsom sjel, med stor appetitt på livet og kunsten. Men etterhvert som Merrick viser fremgang fatter sosieteten interesse for denne merkelige skapningen som de viser sin hengivenhet og kjærlighet til. Men idet Merrick snur ryggen til viser de sin avsky, for det er kun sensasjonslysten, de perverterte følelsene, massesuggesjonen og statusen ved å se "Elefantmannen" som er det underliggende motivet. Treves, som har skaffet seg status og opparbeidet seg et navn ved å ta seg av Merrick, begynner å få tvil om sine egne hensikter. Er hans motiver noe edlere enn tivolimannen Bytes sine, som ser på Merrick som sin eiendom og levebrød? Men Elefantmannen er mer enn en film om konflikten mellom mennesker, den er et humanistisk manifest som viser at sjelen overgår våre skrøpelige legemer.
Bortsett fra Eraserhead er Elefantmannen visuelt sett den mest spennende av David Lynch sine filmer. Og teknisk sett er de nært beslektet ved den kontrastfylte, klaustrofobiske sort/hvitt fotograferingen og det støyende industrielle lydsporet.
Foto i filmen er gjort av den legendariske skrekkfilmfotografen Freddie Francis som også gjorde Dune og Scorsese`s Cape fear . Hans CinemaScope fotografering er alene verd billetten.
ed