kjedelige foreldre er ikke moro i det hele tatt. Det barn trenger og fortjener er foreldre som har GNIST"
Slik lyder avslutningsordene i Roald Dahls roman "Danny og den store fasanjakten", hvor han skildrer det nære forholdet mellom Danny og faren hans. Gavin Millars film, som bygger på denne romanen, tar oss med til femti-tallet et eller annet sted i England hvor vi finner Danny og faren hans boende i en sigøynervogn. Sammen driver de et verksted og en bensinstasjon, og deres lille eiendom representerer en øy av motstand i havet til den fæle, nyrike og altoppkjøpende Mr.Hazell. Etterhvert oppdager Danny nye sider ved sin far, han innvies i krypskytterkunsten som han ender opp med å revolusjonere -- eller hva skal man kalle det når fasaner faller til jorden som overmodne epler klare til plukking...?
Danny og den store fasanjakten er en varm film, noe som ikke minst skyldes de to blad Irons som innehar hovedrollene: Jeremy og Samuel Irons som henholdsvis far og sønn. Sentralt i filmen står forholdet mellom disse to, som er preget av gjensidig respekt, omsorgsfullhet og ikke minst spennende påfunn. Man kan si mye om filmens menneskelighet, dens anti-autoritære og anti-materialistiske holdning, uten at man skal lesse altfor mye moral og budskap over på den. Filmen er dessuten morsom og til tider svært spennende -- en filmperle som tåler gjensyn. Den har mottatt flere priser, blant annet gledesspreder-prisen fra Norske Kinosjefers Forbund.
En film for alle alderstrinn, også de aller minste.