King Kong

Høstens semester åpner stort med filmhistoriens mest berømte monster, King Kong, fra en av tidenes mest populære filmer. King Kong begynner med at en Hollywood-filmskaper berømt for sine makeløse naturfilmer drar på en ny hemmelighetsfull reise med sin planlagt nye stjerne, Ann, og full besetning.

De ender på Skull Island, hvor et par forelsker seg og liknende selvfølgeligheter oppstår. Så blir Ann tatt til fange av innfødte som ofrer henne til sin levende gud, den 30 fot høye King Kong (egentlig en knapt halvmeter høy dukke). Hun blir reddet, selvsagt, og King Kong blir tatt til fange og fraktet til New York hvor han blir stilt ut som "The Eighth Wonder of the World". King Kong liker ikke dette.

Filmens suksess og berømmelse hviler i stor grad på spesialeffektene til Willis H. O´Brian (samt en del medhjelpere). En god del nyvinninger og forbedringer av tidligere teknikker ble gjort til denne filmen, og selv om resultatene på filmen kan sies å variere en del, er effektene på sitt beste meget imponerende. Hovedtrikset er animasjon kombinert med vanlig film, og her ble det gjort store tekniske fremskritt.

Utviklingen av et nytt, mye tryggere bak-projeksjons lerret gjorde at King Kong var den første filmen som kunne benytte denne teknikken i stor skala. Videre ble det benyttet nytt utstyr for å spleise spesialeffekter og animasjonsklipp sammen med levende film. Resultatet blir dukker av King Kong og skuespillerne, sammen med de levende skuespillerne, i de samme bildene. Sammenlikner vi med de latterlige dataanimerte krokodillene (eller var det alligatorer?) i Eraser over 60 år senere er det hele slettes ikke verst.

Filmens lydspor er også spesielt. King Kongs brøl er en kombinasjon av løve- og tigerlyder spilt baklengs i ulike langsommere hastigheter. Max Steiner komponerte helt ny musikk til filmen, som han synkroniserte til filmens action - i likhet med stumfilmpraksis og ikke som typisk for tidlige lydfilmer, med et pompøst sammensurium av ulike klassikere. Ikke det at musikken her er særlig mindre pompøs, men den er effektiv, og bidrar vesentlig til at filmens slutt faktisk blir ganske trist.

King Kong kostet RKO-studioet den datids uhyrlig nette summen av 672,000 dollar, 300,000 over originalbudsjettet. MGM prøvde å kjøpe den for 400,000 dollar over dette igjen, men heldigvis sa RKO nei. Filmen spilte inn 1,761,000 dollar under første utgivelse i høydepunktet av Depresjonen og reddet egenhendig det flotte studioet fra å gå konkurs. Felles med The Wizard of Oz og It´s a Wonderful Life er King Kong en film alle amerikanere har sett. I Norge (og Europa forøvrig) er situasjonen ganske annerledes; selv om alle kjenner til King Kong har langt færre faktisk sett filmen, og denne flotte, nye kopien er en så bra mulighet en kan håpe på.

es