Emil i Lønneberga byr på et nytt møte med den lysluggede rakkerungen fra Småland, som er en kjent og kjær figur for de aller fleste. Emil bor på gården Katthult sammen med sin mor og far, lillesøsteren Ida, elskovssyke tjenestepiker og tjenestegutten Alfred.
Emil er på ingen måte ondskapsfull, han har bare en tendens til - skal vi si på grunn av uheldige omstendigheter? - å havne i trøbbel. Det forblir liksom alltid et gapende sprik mellom Emils gode intensjoner og handlingenes dramatiske utfall, som i særlig grad går utover Emils faderlige opphav. Men så er også Emil en meget foretaksom ung herre. . . Lange stunder må han sitte i snekkerboden, som er hans eneste tilfluktsted for farens noe oppfarende temperament. Men dette hindrer ham slett ikke fra å få tid til nye skøyerstreker. I Emil i Lønneberga kommer klassiske scener på rekke og rad: Han heiser Ida opp i flaggstangen, setter hodet sitt fast i suppebollen, heller blodklubb over faren og fanger ham i en musefelle. Men Emil har også et godt hjerte og fattighuset får en julefest de sent vil glemme.
ash